|
Nyttig norsk bog om netjournalistik
Af Helle Nissen Kruuse, hnk@djh.dk
Det er en lille tynd sag, Martin Engebretsen har sendt ud på
bogmarkedet. Men selv om hans ny bog "Å skrive for
skjermen, en innføring i nettjournalistikk" ikke er
på mere end 118 sider, er den spækket med informationer
og provokerende udspil til vanetænkningen.
Som dette hip til papiravisernes manglende forståelse
for online-mediet:
"Fremdeles tilhører det sjeldenhetene at nettredaksjoner
organiserer sitt eget tekstmateriale på en helt annen måte
på nettet enn det som er vanlig å gjøre på
papir. Ikke-lineær skrivning ser fremdeles ut til å
være et ukjent og nærmest mystisk tema -- selv om
netteksperter har snakket om dette helt siden webens tidlige barndom."
Forfatteren er Nordens første doktor i netjournalistik,
som eJour skrev i nr 10 december 2001 ("Intet
slår nettet i nyhedsformidling"). Engebretsen underviser
på Høgskolen i Agder, siden i fjor som førsteamanuensis
ved Institutt for nordisk og mediefag.
Bogens målgruppe er journalistverdenen (skal sikkert
bruges som undervisningsbog på Agder), men den er en nyttig
indføring for alle praktikere og andre, der er interesseret
i netbaseret nyhedsformidling.
Skridt for skridt
Med udgangspunkt i nyhedsjournalistikken går Engebretsen
gennem alle arbejdsprocessens faser skridt for skridt -- hurtigt
op ad nogle, dvælende ved andre (hypertekst). Hele tiden
med en fordomsfri, prøvende tilgang til de veje, som netjournalistikken
kan tænkes at bevæge sig ad i disse år. Kun
ved at eksperimentere med metoder og udtryksformer kan vi udvikle
netjournalistikken. Og det er det, Engebretsens bog opfordrer
til.
På den knappe plads har han udvalgt sig enkelte kerne-emner
inden for temaerne Indhold (fx sprogbrug, linking), Funktionalitet
(fx brugerens interaktive muligheder) og Design, og dem giver
han personlige bud på uden at virke overfladisk.
Engebretsen tager sig også rum til overvejelser om, hvem
vi skriver til, og her har han fat i rammende karakteristika af
netbrugere: Vi har travlt, er skeptiske, og vi lever i en kompleks
tid. For journalististen stiller det krav om at tilbyde netjournalistik,
der
- er nyttig og ikke spilder brugerens tid,
- udgør et godt og troværdigt grundlag for den
ikke-autoritetstro læser til at danne sig sin egen opfattelse
- og besvarer kompleksiteten med nettets rige hyper-muligheder
for organisering
Gamle og ny værdier
Nettet kalder på ny former for journalistik. Men i slutkapitlet
om gamle og ny værdier ser Engebretsen ingen grund til,
at fagets gamle værdier ikke skulle kunne overleve på
nettet.
Fortælle-funktionen overlever, men i ny former. De åbner
for en ny æra for objektivitetsidealet (afhængig af
mediernes egen vilje hertil). Gatekeeper- og dagsorden-funktionerne
svækkes, men mediernes rolle som både dagsordenssætter
og som vagthund afhænger først og fremmest af, om
medierne selv vælger at afsætte fornødne journalistiske
resurser.
Netmediet tilfører også journalistikken ny værdier.
Helt åbenbar er nettets unikke mulighed for individuel
brugertilpasning.
Men også nettets ubegrænsede plads, der erstatter
hidtidige skarptvinklede og fokuserede nyheder med bredere belysning
og mere nuanceret kildestof.
Plus netmediets særlige kvalitet i multimedialiteten,
som lægger både tekst, billeder, lyd ind i det journalistiske
produkt.
Med bogen demonstrerer Martin Engebretsens sin imponerende
evne til at bevæge sig lige så hjemmevant i det journalistiske
univers som i disputatsens akademiske rum. Hans tværfaglighed
kommer læserne til gode med en tilpasset kommunikation,
der ikke skaber brist i hans troværdighed.
Bogen er udkommet som en gammeldags, trykt papirbog hos HøyskoleForlaget
(mere om bogen her
hos forlaget), og dens trykte produktion illustrerer selv net-fordel
nr 1 frem for papiret: Engebretsen sluttede sit manuskript 30.
maj i fjor, men bogen var først produceret i december.
|