Trak dom tilbage fra nettet

Af Herman Berg, herman@digi.no, der er nyhedsredaktør på den norske nyhedstjeneste digi.no

• Største overgreb
• Research skal på nettet
• Er al PR god PR?

Drapet på to småjenter sør i Norge, rystet en hel nasjon. Mordene ved det idylliske friluftsområdet Baneheia i Kristiansand, tok uskylden fra et norsk sørland som først og fremst assosieres med sol og sommer.

To dager etter Norges nasjonaldag i år 2000, ble en 8-åring og en 10-åring myrdet på en svært bestialsk måte. Under første runde av rettssakene i april i fjor, kom det frem at journalister som skulle være til stede under prosessen hadde stående tilbud om psykologhjelp fra sine egne redaksjoner.

Forsvarerne til de to unge mennene som ble siktet og senere dømt i saken, krevde at saken skulle gå for lukkede dører. Det skjedde ikke, men mediene ble sterkt oppfordret til å utvise aktsomhet i rapporteringen fra rettsprosessen.

Det ble ikke tillatt lyd og bilder fra rettssaken -- ifølge norsk lov er fotografering, filmopptak og opptak for radio og fjernsyn under forhandlinger i en straffesak forbudt -- og flere ganger fikk pressen irettesettelse for å ha gjengitt enkeltdetaljer fra drapene i avisene og på Internett.

Største overgreb

Likevel ble det klart største overtrampet begått samme dag som andre runde i rettsaken ble avsluttet i februar i år. Da hadde de to siktede fått 21 års forvaring og 19 års fengsel og skal betale erstatning på 1,7 millioner norske kroner til de etterlatte.

Viggo Kristiansen, mannen som hadde fått den strengeste straffen, anmeldte sporenstreks Norges største kommersielle TV-kanal, TV 2, for å ha vist bilder av ham etter domsavsigelsen.

Men det klart største overtrampet som flere av pressens egne organisasjoner reagerte på, ble begått av Norges største kommersielle radiokanal P4. Radiokanalen publiserte hele dommen, inkludert flere groteske detaljer rundt beskrivelsen av gjerningene, på Internett.

Men kun i noen timer.

Både generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, tok skarp avstand fra offentliggjøringen. Kokkvold mente at det er en fordel for norsk presse at man opprettholder en forsiktig og nøktern praksis i overgrepssaker som berører barn.

Research skal på nettet

P4-redaktør Otto Haug forsvarte offentliggjøringen med at det var hensynet til offentligheten som rettferdiggjorde gjengivelsen av grusomme detaljer i dommen.

Han mente videre at dette var en fortsettelse av en ny praksis i mediene der researchen blir lagt ut på Internett. Dermed kan TV-seere, radiolyttere og nettbrukere gå i dybden på det journalistiske arbeidet som er gjort og gå journalistene etter i sømmene.

Dessuten la Haug vekt på at det var lagt ut en advarsel på nettet hvor man informerte om det sterke innholdet i dombeskrivelsene og at det krever aktiv deltagelse fra brukerne å gå inn for å lese dommen.

Redaktørforeningens Nils E. Øys sa til digi.no at han ikke skjønte argumentasjonen og mente at P4-redaktøren gikk i ring. Blant annet vil en slik advarsel ha stikk motsatt virkning, nemlig at nettbrukernes nysjerrighet pirres.

Dagen etter, var imidlertid argumentasjonen endret fra P4 side. Da fjernet radiokanalen dommen fra nettet og avviste fullstendig at de hadde gitt etter for press fra sin egen journaliststand. Etter samtaler med de pårørende hadde de kommet frem til at dommen dagen etter domsavsigelsen ikke hadde samme nyhetsverdi.

»Dette er en sak hvor det er en klar konflikt mellom allmenne hensyn og individuelle hensyn. De individuelle hensyn talte tungt for oss i denne saken. Det er ikke noe poeng for oss at deler av familie og pårørende skal eksponeres for dette over lengre tid,« sa han i etterkant at han hadde bedrevet selvsensur. Han innrømmet overfor digi.no at han tok selvkritikk på at de ikke hadde kontaktet de pårørende umiddelbart etter domsavsigelsene.

Dette virker som et forsøk på etterrasjonalisering, mente Nils E. Øy og uttalte til nyhetsbyrået NTB at han ikke syntes det var en særlig prinsipiell holdning fra P4 sin side.

»Hvis man velger å offentliggjøre noe, så har man gjort det,« mente Øy.

Er al PR god PR?

Hvor mange som hadde lastet ned domsavsigelsen til sin egen datamaskin, vites ikke. P4 hadde imidlertid benyttet angreknappen på weben og i en kort periode fått den PR-en de muligens hadde bruk for.

Otto Haug nektet fullstendig at dette hadde vært et PR-stunt og mente det hadde vært mye mer behagelig for P4 å la være å offentliggjøre dommen. Likevel er det et faktum at radiokanalen fikk presseoppslag både da de offentliggjorde dommen -- og da de trakk den tilbake.

P4 måtte ha forutsett at det ville føre til bråk da de brøt nettiketten og al presseetik i saken. I dette tilfellet er det imidlertid rimelig å så tvil om den gamle tesen at »All PR er god PR«.