 |
|
|
|
|
Forskningsinteresse eksploderet
|
Norsk netsted om forskning drives ud fra den holdning, at forskning
først er fuldført, når den er formidlet
Af Herman Berg, herman@propaganda-as.no,
medlem af eJours redaktionsgruppe
Forskning.no ble startet for
snart to år siden. I dag er trafikken på nettstedet som en
god regionsavis i Norge.
Norge fikk i april 2002 et nasjonalt nettsted for allmennrettet
forskningsformidling, eid og drevet av forsknings-Norge i fellesskap,
med Norsk Forskningsråd som hovedpådriver.
Statsråd Kristin Clemet sto den gang for den offisielle
åpningen av forskning.no.
"Forskningsinstitusjonene må bli flinkere til å formidle
det de holder på med og oversette forskningsresultatene til et
forståelig språk. Formidling er en del av
forskningsoppgaven. Jeg vil si det så sterkt som at
forskningsjobben ikke er fullført før formidlingsarbeidet
er unnagjort," sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet den
gangen.
Syv journalister
ansat
I dag, to år senere, har nettstedet nesten 250.000 unike
besøkende i måneden. Dermed er nettstedet for eksempel
større enn Stavanger Aftenblad på nett, en stor
regionsavis i norsk målestokk.
Syv journalister arbeider på heltid, i tillegg bidrar frilansere
fra inn- og utland pluss medlemmene som det er 17 av.
Forskning.no er nemlig organisert som en forening hvor medlemmene
betaler årskontingent. Jo flere vitenskapelig ansatte, jo
høyere kontingent. Det innebærer at Universitetet i Oslo
betaler 250.000 norske kroner i året, mens en mindre
høyskole et annet sted i landet ikke trenger å betale mer
enn 100.000 kroner.
Målgruppen til forskning.no er alle dem som stort sett ikke
nås gjennom de vanlige kanalene for forskningsstoff, med et fokus
på nordmenn over 15 år.
Det er en tidligere medarbeider i NRKs nettvirksomhet, Steinar Q.
Andersen, som har bestemt seg for å skape det ledende
nettstedet
innen forskning i Norge. Samtidig har han tatt kontakt med både
med Forskning.se og Dansk Vitenskapsråd for å se
nærmere på et samarbeid.
Da de startet med virksomheten i april 2002 var det bare han selv som
var ansatt, og trafikken lå på 41.000 unike
besøkende den første måneden.
Året etter var den økt til 83.000 og i år ser det ut
som trafikken vil nå 250.000 i april, en eksplosiv økning.
Professorer
ny popstjerner
"Gjennom god forskningsjournalistikk skal vi bli den fremste
nettbaserte kanal for formidling av forskning i Norge," sier Steinar Q.
Andersen og viser til at de seiler i medvind for tiden.
"De rike menneskene var dem vi så opp til på 90-tallet, med
Kjell-Inge Røkke som den største stjernen. Nå er
kunnskap på vei tilbake, om noen år er det professorene som
er popstjerner. Det blir stadig mer fokus på utdanning og kurs.
Dessuten er det skjedd en eksplosjon i kunnskaps-erverving og testing,
bare se på alle quizene som arrangeres rundt omkring i Oslo,"
sier Andersen og viser til at nordmenn etter jobb drar ut på
kafeer og puber for å drikke øl og delta i
kunnskapskonkurranser.
Håndfuld
artikler dagligt
Forskning.no drives etter Redaktørplakaten
(redaktørens plikter og rettigheter). De har imidlertid
latt medlemsinstitusjonene få tilgang til publiseringssystemet
slik at de kan legge inn saker som den faste redaksjonen ikke
prioriterer. Redaksjonen har opptil 60 saker på
prioriteringslisten og skriver daglig mellom 5-9 saker på
Forskning.no.
De sakene som blir skrevet og lagt inn av medlemmene, går gjennom
en desk og vurderingsprosess før de eventuelt publiseres.
Andersen forteller at journalistene i redaksjonen har faglig bakgrunn i
de ulike forskningsmiljøene og er vant til å lese
forskningsrapporter.
Skriver enkelt
Forskning.no lager ikke lange avhandlinger på nettet, men
skriver
stoffet enkelt og viser videre til ulike kilder.
"Det er egentlig en myte at forskere og forskning er vanskelig
tilgjengelig. Problemet er ofte at mediene tror dette og generelt ikke
skriver så mye forskningsstoff. Vi skriver på en måte
der metoden ikke er det viktigste, men resultatene og sammenhengen,"
sier Andersen.
Han mener at de forenkler stoffet, men ikke til det ugjenkjennelige.
"Det å popularisere er ikke nødvendigvis det samme som
å forenkle. Vi er nødt til å være
etterrettelige og unngå å gå å akkord med det
som er forsket
på. Samtidig er det viktig at folk har
etterprøvingsmuligheter på at det vi skriver er korrekt."
Nysgerrighed
"De store gjennombruddene i forskningen er sjeldnere og sjeldnere. Det
blir mer og mer detaljerte ting man forsker på. Utfordringen for
oss er å vise at den nye forskningen er relevant."
Andersen medgir at forskerne burde bli bedre til å kommunisere.
Samtidig
skal man være forsiktig med å kritisere endel av innholdet
i det som er blitt gjort og forskes på i dag.
"Mye forskning virker irrelevant nå. Men da for eksempel de
første forskere ville sjekke om jorda var rund, mente mange
på den tiden at det var latterlig fordi alle visste at jorda var
flat! Det er viktig å ha en utforskende og nysjerrig holdning til
verden rundt deg, det er slik vi utvikler oss," sier Steinar Q.
Andersen.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|