 |
|
|
|
|
Forbindelse over hele kloden
|
Vejledning i hvordan man skaffer sig adgang til nettet, uanset hvor i
verden man befinder sig
Af Jan Gunnar Furuly, jan.gunnar.furuly@aftenposten.no,
journalist på Aftenposten, Oslo
Mange nordiske kolleger har opdaget, at en mail fra Jan Gunnar Furuly
lige så godt kan være afsendt fra Kazakhstan eller Chile
som fra Oslo. Furuly er en af Nordens meget berejste journalister
både med kursus- og reportage-formål og synes altid at
være 'wired', uanset hvor på kloden han befinder sig.
eJour har derfor bedt ham skrive en 'access-guide' til den journalist,
der får brug for at blive koblet til internettet langt fra de
hjemlige forbindelser.
Fra Sydpolen
Internett har revolusjonert flyten av informasjon, gjort jobben for oss
journalister mye lettere og ført til at jordkloden er blitt et
mye mindre sted.
En liten historie, som illustrere dette, fra det kommersielle
Internetts barndom:
Like før jul 1995 hadde nyhetsredaksjonen vår i Oslo et
lite problem. Nordmannen Børge Ousland var i ferd med å
nå Sydpolen på en solo-ekspedisjon på tvers av
Antarktis-platået. Vi ville gjerne ha full dekning av denne
begivenheten, men kostnadene ved å sende et eget team til
Sydpolen var astronomiske.
Dessuten ville det være tekniske
umulig å få sendt tekst og bilder hjem, trodde vi.
Men vi hadde hellet på vår side: Via Internett kom vi i
kontakt med den norske ingeniør-studenten Ketil Søyland,
som hadde sommerjobb på en amerikansk forskningsstasjon på
Sydpolen. Åtte timer i døgnet hadde Søyland
mulighet til å kommunisere via satelittbasert Internett.
Han bega
seg til Sydpol-punktet, tok i mot Ousland sammen med 50 andre jublende
og heiende amerikanere, tyskere, svensker, briter og russere – og
gjennomførte et intervju for oss. Med hans digitale kamera tok
han bilder, som han senere overførte til oss via e-post.
Flere av våre konkurrenter var svært forbløffet da
vi neste dag kunne publisere artikkelen over en halv side i avisen, med
en håndfull ferske bilder -- rett fra Sydpolen!
I dag er denne historien kanskje utgått på dato, i forhold
til å skape fascinasjon over 'ny teknikk'.
Men moralen er:
Så lenge du kan få kontakt med Internett, kan du operere
som reporter hvorhen det skulle være på kloden.
Så til rådene!
På net-cafe
Selv i den minste avkrok av verden vil du nå finne en
Internett-kafe. Her kan du logge deg på via kafeens datamaskiner.
Har du Windows XP på din bærbare maskin, kan du i de fleste
tilfeller ganske enkelt plugge inn en nettkabel og surfe fra ditt
medbragte system.
For å få tilgang til mailsystem,
intranett og andre applikasjoner på ditt arbeids- eller
studiested kan du bruke en såkalt VPN-oppkobling, som tar deg
gjennom brannmuren og sørger for sikker kommunikasjon.
Vanlig problem: Noen ganger får du meldingen "dns error" eller
"finner ikke www....".
Du må da gå inn på nettverkstilkoblinger, og justere
egenskapene for Internett-protokoll (tcp/ip). Definer hvilken
ip-adresse, nettverksmaske, standard gateway og dns-serveradresse
maskinen skal bruke. Hvis du spør etter den systemansvarlige
på kafeen, vil han eller hun i de fleste tilfeller være i
stand til å hjelpe deg.
Let etter Internett-kafeer her
og her.
Ingen av disse oversiktene er på noen måte dekkende for
hvor mange muligheter du egentlig har.
Trådløst bredbånd/wi-fi
Særlig i USA og Europa har utbyggingen av trådløst
bredbånd skutt fart. De fleste store hoteller har nå
såkalte ip-soner, også på flyplasser og
jernbanestasjoner finnes slike. Og flyselskapet SAS vil om kort tid
utstyre hele sin langdistanseflåte med trådløs
nettilgang for passasjerene.
Hvis du ikke har kort for trådløs nettverks-kommunikasjon
på laptopen din, kan du mange steder leie et kort.
Ofte må du betale dyrt for pålogging, gjerne 200-250 kroner
i døgnet! Du kan enten kjøpe skrapekort med brukernavn og
passord, eller betale for aksess med ditt kredittkort på nettet.
Men mange steder er tilkoblingen også helt gratis. For eksempel
tilbyr stadig flere restauranter, kafeer og bensinstasjoner fri
oppkobling for sine kunder.
Mer informasjon om wi-fi finner du her.
Noen entusiaster har i tillegg satt seg som mål å gi
trådløst bredbånd gratis til folket. Dette er
mennesker som har satt opp basestasjoner med antenner, for å dele
sine bredbåndsressurser til flest mulig mennesker. Slik kan du
sitte i en park eller i din egen leilighet og surf.
Finn informasjon om gratisnett her
og her.
Dessuten er det blitt 'sport' å lete etter åpne, usikrede
trådløse nettverk, der du kan 'låne' tilgang.
Såkalt warchalking oppsto først i USA. Velmenende
idealister begynte å tagge spesielle grafitti-symboler på
husvegger der det var åpne 'gratisnett'.
FBI og flere selskaper,
deriblant Nokia, definerer imidlertid dette som regelrett tyveri av
nettressurser. Denne muligheten anbefales derfor ikke.
Globalt
net-abonnement
En rekke leverandører tilbyr globale Internett-abonnement, som
gjør det mulig for deg å logge deg på lokale
aksesspunkter til lokal takst via mobil, telefon eller isdn.
Bakdelen
med slike abonnement er at oppringt samband er fryktelig tregt, hvis du
har behov for ned- eller opplasting av tunge filer.
Finn mer informasjon om en av leverandørene her.
Køb af
lokalt abonnement
Oftest er dette både dyrt og byråkratisk å anskaffe.
Selv har jeg, før boomen av Internett-kafeer kom, ved flere
anledninger fått låne brukernavn og passord for lokal
pålogging via telefon-node av vennlige mennesker jeg har truffet.
Andre
løsninger
Finn en bedrift, en nyhetsredaksjon eller et eller annet sted
hvor de
har datamaskiner som er koblet til Internett.
Smisk, prat eller betal
deg inn!
Et smart sted å lete etter journalistkolleger i andre
land er denne oversikten.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|