 |
|
|
|
|
Norske netaviser kan snart selv
|
Skaffer overskud via annoncer
Af Herman Berg, herman@propaganda-as.no,
medlem af eJours redaktionsgruppe
Alle de største, norske nettavisene er annonsefinansierte og har
en sterk medieaktør i ryggen. Snart greier de seg uten
økonomisk støtte fra morselskapet.
Etter at uavhengige Nettavisen før jul ble kjøpt av den
største kommersielle TV-kanalen, TV 2, eies alle de fire
største norske nettavisene av store, tradisjonelle
medieaktører.
Verdens Gang (VG) selger mest av
papiravisene i Norge og har greid
å ta med denne merkevarestyrken over på web. Så sent
som september i år satte VG.no ny rekord med 2,4 millioner unike
besøkende. Så mange brukere har det aldri vært
registrert på ett, norsk nettsted på TNS Gallups
RedMeasure-målinger.
Dagbladet, som er den fremste
tabloidutfordreren til VG på papir,
ligger som nummer to også på Internett. Dagbladet.no hadde
1,69 millioner nordmenn innom tjenesten i september.
Aftenposten, som er den
største morgenavisen i Norge, er
på en god tredje plass med 1,33 millioner unike besøkende
i september 2003.
Nettavisen ligger på
fjerde plass,
også den tjenesten med over en million besøkende.
I denne
rekkefølgen har vi ikke tatt med portaler,
søketjenester og andre siter som f. eks. kringkasteren NRK som
har et annet ståsted enn den tradisjonelle avisen.)
Les mer om tallene her.
Fællestræk
Alle disse fire innholdsleverandørene har imidlertid flere
fellestrekk som kan være verdt å merke seg:
- De har sterke tradisjonelle medieaktører, i ryggen og tre
av
fire ble opprinnelig opprettet for å bygge videre på den
sterke merkevaren i nye kanaler og forsvare den tradisjonelle
virksomheten mot utfordrere.
- Alle har organisert seg i egne datterselskap: VG Multimedia, DB
Medialab (Dagbladet.no), Aftenposten Multimedia og TV 2 Nettavisen. De
er egne aksjeselskap som må rapportere separate regnskaper.
- Ingen av de fire har hittil greid å få til et helt
år med pluss i driftsregnskapet. Samtidig blir alle fire
subsidiert med stoff fra de andre selskapene, tre av dem med artikler
fra papiravisene, den fjerde med materiale fra TV- og
tekst-TV-virksomheten.
Som markedsleder er det VG som ligger best an. VG.no hadde et meget
solid første halvår, med en resultatmargin på 16
prosent. Omsetningen var på 23,5 millioner norske kroner, og
plussresultatet 3,8 millioner.
På samme tid i fjor lå imidlertid VG.no også godt an,
med knapt én million kroner i underskudd. Andre halvår var
langt tøffere, ikke minst kostnadsmessig. På en
årsomsetning på 35,9 millioner kroner, fikk Norges
største nettavis et underskudd på fem millioner kroner i
2002.
I år regner VG Multimedia med pluss for hele året, det
første siden starten som eget selskap i 2000. Det skal noe
å tjene inn igjen tapene som siden oppstartsåret i 2000 har
vært nesten 30 millioner kroner. For VG er det viktigst å
vise at man kan greie å leve av
annonseinntekter, uten å måtte få økonomiske
subsidier fra morselskapet år etter år.
Men selv om man har en egen redaksjon i hvert av de fire selskapene,
så trenger i hvert fall tre av dem all den støtten de kan
få fra papir-redaksjonene. VG sender, i likhet med Dagbladet og
Aftenposten, over en stor mengde redaksjonelt stoff fra papiravisen til
nettet som det ikke betales for.
Dette gjør det mulig å holde trykket oppe i publiseringen.
Man kan greie seg med en mindre Internett-redaksjon og lavere kostnader
enn man normalt ville være nødt til å ha.
Likevel er det viktigste ved den nye situasjonen på
Internett-markedet i Norge at nettavisene, i likhet med andre
medietjenester på web, i år begynner å få
positive driftsresultater som en følge av økte
inntekter, ikke bare på grunn av kutt i kostnadene.
Enorme tab
I løpet av tre år tapte Dagbladet nærmere 90
millioner kroner på nett, nesten tre ganger så mye som VG i
samme periode. Bare i fjor var tapet 20 millioner på en omsetning
på 22,5 millioner kroner.
Endel personer måtte forlate selskapet, men samtidig har 2003
vist at både lesertall og inntekter har økt betraktelig.
Etter årets åtte første måneder, har DB
Medialab omsatt for 17,3 millioner på nett, mens resultat
før skatt var minus 3,5 millioner kroner.
I 2003, regner avisen å gå med overskudd i årets fire
siste måneder.
For den seriøse avisen Aftenposten er forbedringene enda
større. I 2001 var tapet i Aftenposten Multimedia på
rekordhøye 53,64 millioner før skatt. I fjor tapet
betydelig lavere (i underkant av 20 millioner).
Nylig ble Aftenposten-selskapet PrimeTime fusjonert inn i Aftenposten
Multimedia. Eierne fant det mest hensiktsmessig å kjøre
mediesalget på nett gjennom ett selskap (selv om rubrikkselskapet
Finn.no fortsatt er en egen enhet).
PrimeTime solgte for 12,9 millioner kroner i fjor og regner med en
dobling i år, noe som vil komme Aftenposten.no til gode.
Aftenposten Multimedia vil imidlertid gå med underskudd
også i 2003, men regner med pluss neste år.
Nettavisen er den siste av de fire som gjør det bra for tiden.
Avisen ble startet allerede høsten 1996 som den første
rendyrkede allmennavisen på Internett i Norge, og tapene har
vært enorme. Fra 1996-2002 regner man med et akkumulert tap flere
hundre millioner norske kroner, som blant annet svenske Spray Network
og Lycos Europe har båret på sine skuldre.
Like før jul i fjor kom norske TV 2 på banen og
kjøpte avisen for 22 millioner kroner, ikke minst fordi den
suksessrike TV-kanalen var interessert i det fremførbare
underskuddet. Norsk skattelovgivning tillater at den kjøpte
bedriftens underskudd blir trukket fra på overskuddet til
kjøperen helt til underskuddet er borte. TV 2 går
årlig med store overskudd og trengte både den skattemessige
fordelen som dreier seg om mange millioner kroner og en skikkelig
nyhetskanal på nett.
Nå ser det i tillegg ut til at de store driftsunderskuddene er
stoppet. I fjor var tapet 32,5 millioner kroner, hittil i år
begrenser tapet seg til syv millioner kroner etter årets ni
første måneder. Isolert sett gikk TV 2 Nettavisen i
driftbalanse allerede i andre kvartal 2002.
TV 2-eierne kommer nok gladelig til å dekke inn tapene i 2003 i
en forretning som både redaksjonelt og finansielt synes å
være vellykket. I disse dager er TV 2 i ferd med å legge
Nettavisen, TV2.no og Spray.no under samme domene, noe som over natten
vil gjøre at tjenesten konkurrerer blant de aller største
medietjenesten på nett i Norge.
Annoncer er
hovedkilden
Disse fire eksemplene viser at det i fremtiden vil være mulig
å overleve på nettannonsering som hovedinntektskilde
på det norske internettmarkedet, selv om man er sårbar for
svingninger i mediekonjunkturene. Alle de fire nettavisene har
også andre inntektskilder (blant annet mobilinntekter og
brukerbetaling på nisjetjenester), men brorparten av pengene
kommer fra reklamesalg.
De norske interessorganisasjonene INMA og Nettforum, der de aller
største nettmediene er organisert, regner med en netto
annonseomsetning på web på over 400 millioner kroner i
2003. Både rubrikkinntekter og medieinntekter er inkludert i
disse totaltallene som viser annonsesalg etter at rabatter er trukket
fra.
Får organisasjonene rett, vil det utgjøre 50 prosents
økning fra 2002, som i likhet med 2001, var et labert år
for internettannonsering.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|