 |
|
|
|
|
Finlands medier er kommet sent på nettet
|
Bredbånd sætter nu gang i tempoet
Af Herman Berg, herman@propaganda-as.no,
medlem af eJours redaktionsgruppe
Til tross for en enorm styrke innen mobiltelefoni, henger Finland etter
på Internett. Ved hjelp av finske medieeksperter har eJour
forsøkt å finne ut hvorfor.
En av de sterkeste merkevarene i verden, spesielt blant unge folk, er
utvilsomt Nokia. Fra et vanskelig utgangspunkt langt oppe i nord, har
finnene greid å skape en merkevare som er kjent over hele kloden
og som folk bruker daglig til kommunikasjon.
Til tross for denne store teknologiske kommunikasjonssuksessen, har
ikke finnene greid å bygge det samme på Internett. På
en måte har den finske revolusjonen blant de små skjermene
gått
på bekostning av verdens-suksessen med de store skjermene.
Weben har aldri stått i fokus i samme grad, verken blant finske
bedrifter eller forbrukere.
Private sent på nettet
61 prosent av finske
husholdninger har tilgang til nettet (november 2003), det vil si 1,4
millioner husholdninger av 2,3 millioner.
Ismo Tenkanen, sjef for Gallups webmålinger i Finland, opplyser
at antall daglige brukere har steget
med 18 prosent det siste året og forklarer hvorfor Finland har
ligget etter de andre landene i Norden:
"Da nettet startet å spre seg for alvor i 1995, var det
først og fremst studenter som sto for veksten. Så spredte
det seg til næringslivet før man koplet opp
husholdningene. Den private tilkoplingen var sen sammenlignet med for
eksempel vårt naboland Sverige," mener han.
Nå forteller han at bredbåndstilknytning er i ferd med
endre tempoet dramatisk, spesielt når det gjelder bruk i
hjemmene.
Det er rundt 400.000 husholdninger som i dag er tilkoblet
bredbånd i Finland, og det er de to teleselskapene Sonera og
Elisa som er i førersetet når det gjelder
bredbåndstilbud. Elisa dominerer Helsinki-området, mens
Sonera er størst i de nordlige- og østlige deler av
landet.
Bredbåndstjenester er et av de mest annonserte produktene i
Finland for tiden, i alle mediekanaler og "Sonera Plaza", som er
Soneras egen nettportal, er nummer tre på Gallups liste over de
aller største nettstedene i Finland. Sonera Plaza har 861.407
ukentlige brukere (uke 46, RedMeasure). Se mer på tallene her.
Portalerne
dominerer
Øverst på listen ligger Microsofts MSN.fi med 971.552,
mens den største kommersielle TV-kanalen, MTV3, er nummer 4 med
766.801 ukentlige surfere. Først på 7. og 10. plass finner
man de to største avisene fra Sanoma Corporation,
ettermiddagsavisen Ilta-Sanomat
med 404.493 unike besøkende og
morgenavisen Helsingin
Sanomat med 253.263 brukere hver uke. Innimellom finner vi
tabloidavisen Iltalehti
på 8. plass, med 341.338
unike nettbesøkende i uken.
"Internett-tilbyderne og portalene er de største i Finland, med
MSN på topp. Microsoft får imidlertid en masse
gratistrafikk blant annet ved hjelp av Hotmail, og folk som taster inn
feil navn på nettsteder. Portalene gror sakte, men sikkert
større, og det er MTV3 som er den største utfordreren med
sin blanding av sport, underholdning og stoff om egne TV-programmer,"
forklarer Tenkanen.
Han forteller dessuten om en enorm vekst for aviser og nyhetsnettsteder.
"Antall lesere i avisene gror hurtigst av alle. Antallet nettbrukere
som leser nyheter er blitt tredoblet de siste årene," opplyser
han
og tror ikke på noen drahjelp fra andre store selskap, som for
eksempel Nokia med sin merkevarestyrke og fokus på mobilt
bredbånd (3G).
"Nokia vil dra utbytte av veksten i Internett-markedet, men vil ikke
skape den. Selskapet er opptatt av saker som spill og kamerafunksjoner
på mobiltelefoner og vil finne måter å rekruttere nye
mobilbrukere via weben og websidene," spår Ismo Tenkanen i finske
Gallup som får støtte av daglig leder Ville
Wikström i digitoday Finland.
Ville Wikström mener at Nokia er fornøyd
med sin store markedsandel innen mobilverden og føler ikke noe
behov
for å anstrenge seg for mye, verken på mobilområdet
eller andre tilstøtende områder.
Betaling
på netavis
Dermed kan ikke avisene forvente seg noe hjelp fra andre aktører
som i utgangspunktet driver distribusjon og tilrettelegging av digitalt
innhold. De må stole på seg selv.
Det gjør blant andre Helsingin Sanomat som på papir
har et
opplag i underkant av 440.000 eksemplarer på hverdager. Den
nasjonale avisen er eid av Sanoma og satser heller på en
abonnementsløsning enn en ren reklametjeneste på web.
Fra starten var Helsingin Sanomat en lukket tjeneste på nett, men
så åpnet Sanoma avisen og spredte innholdet
gratis. I sommer lukket avisen igjen det meste av tjenestene (inkludert
arkivet), men lot nyhetsoppdateringen være åpen. Dermed
satser ikke avisen på volum og være største avis
(det er det søsteravisen Ilta-Sanomat som er), men vil ha
inntekter fra både abonnement og reklame.
Reklame på det finske internettet er en svært liten del av
det finske mediemarkedet (1-2 prosent av den totale reklameomsetningen)
og ble ikke bedre da dotcom-boblene sprakk.
Markedsdirektør Caroline Lilius i Helsingin Sanomat opplyser at
reklamesalget fortsatt er større enn abonnementsinntektene til
Helsingin Sanomat på nett. Den nyeste abonnementsordningen i
avisen har
imidlertid kun vært i effekt fra i sommer.
Årsaken til at Finlands største morgenavis ikke har skilt
ut onlinevirksomheten i et eget datterselskap, kommer av at Finland var
sent ute i forhold til Sverige og Norge.
"Det var mer i tiden å integrere disse tjenestene da
spørsmålet ble tatt opp," forteller hun.
I Sverige og Norge er de to sterkeste avismerkevarene skilt ut i egne
virksomheter (Aftonbladet og VG), det er ikke tilfelle i Finland. Der
er de en del av papirvirksomheten og eksisterer i mye sterkere grad som
en understøtting av kjernevirksomheten på papir.
Helsingin Sanomat tilbyr både en onlineversjon med
papirabonnementet, men også uten at man må abonnere
på papir. Den rene onlineversjonen er imidlertid mye dyrere,
isolert sett.
Supplements-medier
Redaktør Jukka Viitasari i digitoday Finland mener at
onlineversjonene til finske aviser, portaler og andre nettsteder kun
eksisterer for å støtte opp under andre kjernevirksomheter
hvor de store inntektene kommer.
Disse kjernevirksomhetene kan enten være abonnementsinntekter,
programvaresalg, Internett-abonnement eller andre kommersielle
virksomheter som bedriftene føler de kan tjene mye mer penger
på enn abonnement og reklame på nettet.
Markedsdirektør
Caroline Lilius forteller at nettavisen til Helsingin Sanomat er et
markedsføringsverktøy og et ansikt utad for merkevaren i
mye større grad enn i andre land.
Finland er sammen med Norge og Japan blant de tre landene i verden som
leser mest papiraviser. Hun tror at de fleste finner ser på
papirutgaven som et hovedprodukt og nettutgavene som supplerende
produkter. Samtidig bygger flere og flere annonsører
reklamekampanjer på tvers av mediekanalene.
"Bannerannonsemarkedet i Finland er veldig lite, men nå begynner
annonsører fra den tradisjonelle industrien å bygge
online-offline kampanjer. Vi regner med at omsetningen vår
på bannerannonsering vil doble i år," sier
markedsdirektøren som ikke vil røpe noen summer.
To
mediehuse dominerer
Den største utfordreren til Sanoma på mediefronten er Alma
Media. Mediekonsernet står bak
- den største kommersielle
TV-kanalen MTV3
- tabloidavisen Iltalehti,
opplag på 230.000
eksemplarer
- den seriøse morgenavisen Aamulehti, opplag
på 120.000 eksemplarer
- den nasjonale
næringslivsavisen Kauppalehti,
opplag på 80.000
eksemplarer
Iltalehti Online er på 8. plass på TNS Gallups
nettoversikt, mens Aamulehti ligger langt ned på listen med kun
28.487 ukentlige nettbrukere. Men det er businessavisen Kauppalehti
Online som blir fremhevet som den største suksessen av
nettsatsingene til Alma Media (ved siden av MTV3).
Tjenesten har endel gratisstoff på web, men samtidig tilbyr den
et tre-trinns nivå på onlinetjenestene som avhenger om du
abonnerer på papirutgaven eller ikke.
Ifølge Jukka Vitasaari i digitoday er Kauppalehti Online den
eneste finske onlinetjenesten som har gått aktivt ut og fortalt
at den går med overskudd. Noe størrelse på
overskuddet vet han imidlertid ikke.
Andre kilder eJour har vært
i kontakt med mener at omsetningen var på 1 million euro i 2002,
uten at de samme kildene vet hva overskuddet ble.
Få rene
net-satsninger
Mangelen på rene nettsatsinger er et annet typisk trekk i det
finske Internett-markedet.
digitoday
Finland er den eneste
aktøren av en viss størrelse som har overlevd nedturen.
Tjenesten ble startet i år 2000 av norske digitoday og ble
overlatt til seg selv i 2001 da digi-eier Telenor solgte den til de
ansatte. Tjenesten er reklamebasert og gratis for brukerne, uten
å ha andre medier å støtte seg til.
Etter to tøffe år, er tjenesten i dag i balanse, med ti
ansatte og en kommersiell vekst på over 30 prosent i året.
Talentum, som er eid med 30
prosent av Alma Media, var en annen
aktør som forsøkte seg på det digitale IT-markedet
med betaltjenesten "Wow". Det ble en svært kostbar
abonnementstjeneste
for IT-bransjen som ikke fungerte i et finsk marked som for to-tre
år siden var altfor lite til at et slikt nisjeprodukt kunne gi
avkastning.
Som medierådgiver Teemu Suutari i mediebyrået Vizeum sier
det:
"Finner vil lese saker på print, og de vil lese mange saker
på print. De aller fleste Internett-tjenester vil ikke greie seg
alene, til det er de for små."
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|