e J o u r
FORSIDE
RIS, ROS, TIPS
MAILLISTE
ARKIV

Om eJour

Enorm netsatsning i norsk valg

Tv er stadig det vigtigste medie på selve valgnatten, men internet er ved at overtage flere seriøse funktioner, når det gælder formidling af umiddelbar information og baggrundsstof for vælgerne. Det skriver eJours mand i Norge efter det netop overståede stortingsvalg.

Af Herman Berg, herman@grunder.no, medlem af eJours redaktionsgruppe

Norge har nettopp gjennomført et stortingsvalg som førte til regjeringsskifte. En borgerlig koalisjon bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) er blitt skiftet ut med et rødgrønt alternativ bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp).

Mediene hadde som vanlig en viktig rolle i formidlingen av dramatikken i dagene før valget og personfokuseringen er blitt stadig mer intens, spesielt i aviser og på TV.

Internett er imidlertid i ferd med å bygge seg opp en særstilling i forhold til de andre mediene. Mens TV tar seg av debatter, nyhetsreportasjer og direkteoverføring fra valgbegivenheten, formidler avisene konfliktsstoffet mellom de ulike partiene og personene, pluss noe bakgrunnsstoff i forhold til temaer.

Likevel er det på weben det mest interessante foregår. I tillegg til at partiene selv har muligheter for å kommunisere direkte til velgerne, inntar mediene en adskillig mer informativ rolle på weben, hvor de pøser på en mengde ulike tjenester. Vi skal ta en gjennomgang av disse i denne utgaven av eJour.

Kun få politikere i medierne

Men først skal vi se på webens muligheter i et litt annet perspektiv.

Et av de mange selskapene som overvåker medier i Norge heter Opoint. Det er eid av Orkla Media (som også blant annet eier Berlingske Officin i Danmark). Opoint tok på seg et svært stort oppdrag i forkant av stortingsvalget i Norge, det var å følge med på alle stortingskandidatene i hele landet. Det var rundt 3.500 av dem, og tall fra Opoint viste at 2.240 av disse ble aldri omtalt i internettmediene. Både på nettet og i de største mediekanalene er det toppkandidatene som er gjengangerne. Tallene fra Opoint inkluderer omtale i lokalmedier på nettet.

Opoint fant ut at det var Norges kommende statsminister, Jens Stoltenberg, som fikk mest omtale. Han ble nevnt i 4.300 artikler.

På andreplass er Høyres førstekandidat i Hordaland, Erna Solberg, med 2.782 artikler, foran de to Oslo-kandidatene Carl I. Hagen (2.535) og Kristin Halvorsen (2.168).

Den avtroppende statsministeren Kjell Magne Bondevik ble omtalt i 3.716 artikler.

Opoint har dessverre stengt aksessen til den store oversikten på nettet, men dere kan se flere tall og oversikter i Tre av fire uten medieomtale.

Partierne brugte nettet aktivt

Valgets vinner (med unntak av Fremskrittspartiet som ikke var med i noen regjeringskoalisjon) ble Arbeiderpartiet. På dna.no har partiet satset på en ryddig presentasjon, blant annet med videoklipp hvor den fremtidige statsminister Stoltenberg får frembringe sine budskap på video. Dessuten har partiet delt weben opp i seksjoner i forhold til temaer de anser som viktige under valget, som for eksempel arbeid, eldre, bolig, demokrati, helse, justis og kultur
Partiet hadde også gode oversikter som forenklet valget for velgerne:
Men også en annen vinner i dette valget, Venstre, har gjort det meget bra på weben. Venstre tapte riktignok regjeringsmakten, men var uansett det minste av de tre partiene i regjeringsposisjon og vokste seg adskillig større ved dette valget, blant annet på bekostning av regjeringspartneren Høyre. 

Venstre opprettet en egen valgportal som var ganske avansert. Bygget av webbyrået Mediafront, kommer ikke minst partileder Lars Sponheim skikkelig til orde på denne weben. Men også oppbyggingen i forhold til de ulike nøkkelsakene (miljø, nyskapning, fattigdom og skole) er bra. Dessuten har Venstre satt opp en mulighet til å tipse andre velgere og tilbyr, som endel andre medier, mulighet til å teste ut om nettbrukerne er en Venstre-velger.

Den tredje vinneren, men som ikke kom i regjeringsposisjon, var Frp. Dette partiet, med Carl I. Hagen i spissen, hadde også satt opp en egen valgweb der multimedia var en viktig ingrediens. Der fikk medievante Hagen virkelig mulighet til å boltre seg. Frp benyttet også sjansen til å fronte favorittsakene, kriminalitet, innvandring, eldre, helse, skatter, avgifter og offentlig forvaltning.

Det sosialistiske partiet SV kom i regjeringsposisjon for første gang, men tapte mange velgere. Likevel var det kanskje dette partiet som hadde den mest originale idéen når det gjaldt presentasjon av alle de norske partiene. I en velgerguide fikk vi mulighet til å klikke på ulike elementer i et bybilde. Og interaktiviteten fungerer bra, med kortfattede presentasjoner av hva SV står for.

Valgweben til et valgets tapere, Høyre, var som partiet selv, konservativt og kjedelig, mens partneren KrF med statsminister Bondevik i spissen var uten noen særlig profil. Det som imidlertid var litt originalt med KrF var at de la ut sitt eget verdiprogram på ulike språk, som arabisk, urdu, tyrkisk, farsi, kurdisk og vietnamesisk i tillegg til engelsk

Netaviser på mærkerne

Det mest karakteristiske ved det norske stortingsvalget 2005 var likevel hvor store ressurser nettavisene benyttet på begivenheten. Dette kan illustreres ved hjelp av den tidligere Computerworld-redaktøren Roar Nerdal som i dag bor i Brasil. Han hadde fulgt alle de tidligere valgene på TV og skrev dettte på den norske journalistlisten Normedia valgnatten:

"Sitter i Brasil og følger valgvaken hjemme i Norge. Grunnet en råtten pc og et smalt bredbånd måtte jeg velge bort web-tv og lyd. Men jeg er imponert over nettavisene (særlig VG.no og dagbladet.no). Raske oppdateringer, god grafikk og gode og ikke minst forskjellige vinklinger. Dessuten slipper jeg å høre politikerne. Jeg har hørt dem før...

En slik dekning viser også nettets enorme muligheter i multimedial (?) i dekning av en pågående nyhetssak. Jeg savner nesten ikke TV i det hele tatt (som jeg har vært foran hver valgvake siden 1971 og der resultatet fra hjemkommunen aldri kom før på morgenkvisten fordi lensmannen måtte drikke kaffe på alle gardene han var og hentet valgurnene fra.)"

eJour tok seg liten turné rundt på weben og fant mye bra på de fem store nettstedene, Aftenposten, VG, Dagbladet, TV 2 Nettavisen og NRK. Alle hadde tatt i bruk blant annet blogger i fullt monn, med ulike vinkler. Og noen benyttet seg av videopresentasjoner.

Her er en oversikt over det vi fant mest interessant, med linker.

Aftenposten

Aftenposten er Norges største morgenavis og absolutt mest seriøse, de ga verdifulle fakta som de kunne samle i innsiktartikler på nettet. Nyhetsartikler var det drivende, men masse ressurser. Man kunne følge valgresultatene hele tiden.
  1. Valgappeller fra de mest kjente partlederne lå ute på video. ("To minutter med partilederen"). Problemet med dette er at det ble presentert som ren politisk reklame, kun for de største partiene."Her på Aftenposten.no får partienes ledere holde en to minutter lang appell uten noen som helst form for innblanding." Et eksempel Carl I. Hagen, Norges mest medievante politiker som befinner langt ut på høyresiden.
  2. Avisen ga innsikt i de ulike partier, konsentrerte seg om landsmøtene og la ut artikler om de største som er på Stortinget, de små slipper ikke til her heller. Det er mange små partier i Norge:
  3. Partibarometer, med grafisk fremstilling. Leserne kunne følge utviklingen over et halvår, med interaktivitet i figuren.
  4. En masse kommentarer i form av blogger ble lagt ut på de kaller Tankesmie, blant annet fra en tidligere kjent Aftenposten-medarbeider som heter Terje Svabø som i dag arbeider som kommentator og selvstendig næringsdrivende. Han har vært leder av politisk redaksjon og utenriksredaksjonen i Aftenposten, men er mest kjent fra NRK som reporter og kommentator.
  5. Valgomat, der nettbrukerne kan svare på ulike spørsmål i 'multiple choice' og få svar på hvilket parti som passer dem best.
  6. Nettprat: Aftenposten-leseren fikk anledning til å stille spørsmål direkte til politikerne (se i høyremargen på valgsiden).
  7. Informasjon om ny valgordning.
  8. Ordliste, forklaring på ulike forkortelser og andre uforståelige, politiske uttrykk.
  9. Historikk: Tidligere statsministre og Tidligere regjeringer.
Verdens Gang (VG)

Veldig bra valgplakat hvor du kunne følge utviklingen på forsiden. Også delt opp i fylker og kommuner, hvor du kan finne resultatet for ditt fylke og din kommune. Jeg testet ut med mitt eget hjemsted, det fungerte veldig bra.
  1. Mange ressurser også på VG, blant annet en blogg for partilederne, hvor lederen i det mest radikale partiet, Torstein Dahle (RV), har vært mest aktiv med 20 innlegg.
  2. Direkte spørsmål til politikerne, ganske likt opplegg som Aftenposten, mens begrenset til lederne av partiene. De svarte på spørsmål fra leserne de siste to ukene før valget den 12. september.
  3. Veldig folkelig og oversiktlig Oversikt over de to koalisjonene, dagens regjering (Høyre, Krf og Venstre) og det rødgrønne alternativet (Ap, SV og SP).
  4. Slik stemmer du
  5. Valgsystemet i Norge (fra 1919, inkludert en rekke moderniseringer av regelverket).
  6. Om Stortinget i Norge som har 169 representanter.
  7. Om Sametingsvalget, som nesten ingen skrev om og som absolutt er en minoritet.
  8. Ungdomspartiene (som også Aftenposten hadde om).
  9. Tidligere valg i dette århundret, 2001 (storting) og 2003 (fylkesting).
  10. Debatt blant leserne.
Dagbladet

Dagbladet.no fikk skryt av Roar Nerdal fra Brasil valgnatten, men er for dårlig slik det fremstår på nettet i dag. Mange nyheter i enkeltartikler og lenker til de enkelte partiers hjemmesider. Det eneste spesielle de hadde lagt opp til, slik weben fremstår i dag, er partiprogrammene som avisen la ut i PDF-format. Ellers var det svært tynt.

En egen politikkblogg med mulighet for blogging blant leserne må være det som drar opp.

TV 2 Nettavisen

Meget bra oversikt også her, nesten på høyde med Aftenposten.no.
  1. Nettavisen hadde blant annet linker til andre typer ressurser, som blant annet Valglokalet, en statlig informasjonskampanje som hadde til hensikt å mobilisere velgerne gjennom humor og TV-spots.
  2. En oversikt over den borgerlige regjeringen 2001-2005 var samlet.
  3. Også Nettavisen kjørte nett-treff med de ulike politikerne.
  4. En egen partitest, hvor man kunne finne ut hva man burde stemme.
  5. En oversikt over hvordan man stemmer.
  6. Informasjon om den nye valgloven.
  7. Informasjon om konsekvenser av valget.
  8. I samarbeid med TNS Gallup kjørte TV 2 Nettavisen daglige meningsmålinger i oppkjøringen. Disse ble også gjengitt på 21-Nyhetene på TV 2, hvor de presenterte ferske meningsmålinger i hver nyhetssending.
  9. Nettavisen hadde også, som den eneste avisen, fått partiledernes rådgivere til å skrive blogger.
  10. Nettavisen har skissert regjeringsalternativene.
  11. En egen kalender for valgkampen (ganske primitiv).
  12. I tillegg hadde Nettavisen en omtale av alle de største partiene som har vært inne på stortinget den siste perioden (med unntak av Kystpartiet).
Nett-tjenesten var også med på å støtte opp under valgsendingene, der TV 2 konkurrerte knallhardt med allmennkringkasteren NRK. TV 2 tapte imidlertid i forhold til antall seere valgnatten: På selve valgsendingen oppnådde NRK1 et seertall på 946.000, den høyeste oppslutningen på en valgsending for NRK siden 1993. TV 2 hadde 283.000 seere i gjennomsnitt på sin valgsending.

NRK

Støtter godt opp under moderkanalen. Statskanalen har gjort en skikkelig grundig jobb på NRK.no og brukt TV-Internett i samspill for å få mest mulig effekt.
  1. Jeg deltok selv i et TV-program som ble kalt Test din stemme som gikk på direkten en drøy uke før valget. Det var det mulig å gå inn på nettet og teste hva en ville svare på ulike politiske områder og temaer. Over 250.000 nordmenn tok testen hos NRK.no.
  2. Meget bra sammenlikningsoversikt i de ulike sektorene, som helse, utdanning, familie, skatter, arbeid, industri, samferdsel, miljø osv.,osv. Forbilledlig!
  3. Hos NRK kunne du også spørre partilederne.
  4. NRK gikk nærmere inn på næringspolitiske spørsmål og la ut disse.
  5. Valgskole med Geir Helljesen. Helljesen er en av de mest rutinerte programlederne i Norge på politikk og er kjent fra mange år på NRK som leder av valgsendinger. Helljesen har også laget en valgquiz hvor du kan sjekke hvor mye kunnskap du har.
  6. 121 års partihistorie
  7. Kanskje det mest originale som NRK har er valg-sudoku. Sudoku er blitt ekstremt populært i Norge, og er et japansk svar på kryssord der tall i utgangspunktet erstatter bokstaver. Sudoku betyr "ett nummer på en tildelt plass" og NRKs valg-sudoku er en spesialvariant der brukerne spiller med partilogoer i stedet for tall.
  8. Denne er også morsom, NRK opprettet et eget nettspill for valgflesk. Kokken Tor samler på valgflesk, men må passe seg for partilederne. Sjekk ut hvordan han fikser det.
  9. Og som den allmennkringkasteren NRK er, har de lagt ut både lyd- og bildesendinger
  10. Noe som startet litt tidligere i sommer, var en politisk slagordkonkurranse, der politikerne ble bedt om å komme opp med et slagord før valget.
  11. Dessuten plukket NRK fra hverandre den jevne velgeren og delte ham/henne opp i ulike segmenter; Den typiske Frp-velger bruker for eksempel Axe spraydeodorant. KrF-velgeren gir gjerne bort potteplanter og Ap-velgeren synger lite.
  12. Men NRK hadde det ikke bare moro; her fikk du en fylkesoversikt
  13. Og norske ungdommer fikk sjansen til å diskutere sin drømmeregjering.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så må I prøve at lede lidt på stedet.

Nr 48 oktober 05
Kontakt eJour, hnk@djh.dk