 |
|
|
|
|
Debatter gør netavisen bedre
|
Norske Dagbladet har skabt et rummeligt debatsystem
Af Jan Thoresen, jan.thoresen@gmail.com,
udviklingsredaktør på Dagbladet.no
Norske Dagbladet.no er langt
fremme blandt Nordens netmedier,
når det gælder skabelse af et debatsystem, der giver
generøs plads til diskussioner i det offentlige rum.
eJour har derfor bedt bladets udviklingsredaktør Jan Thoresen
fortælle nærmere om erfaringerne med debatsystemet,
herunder også det kontroversielle spørgsmål om
debattørers anonymitet:
Interaktivitet og leserdeltakelse har forbedret journalistikken
på Dagbladet.no. Vi har
skrevet saker vi ikke kunne skrevet tidligere, vært grundigere,
fått flere innspill, debattert mer og rettet flere feil enn det
vi hadde klart uten lesernes hjelp. Nøkkelen er å
kombinere klassisk journalistikk og nettsamfunn. Men den største
endringen skjer i holdningen hos den enkelte journalist.
På Dagbladet.no lar vi leserne hjelpe oss med å lage god
journalistikk via gode debatter. Vi har tatt velprøvde teknikker
og satt de inn i et nytt system. Dette samt profesjonelle journalister
fra redaksjonen overvåker våre debatter på nettet.
Debatten
gør os bedre
Debattsystemet på Dagbladet.no har ført leserne våre
og journalistene våre tettere sammen. Det er lettere å luke
ut usaklige innlegg og lettere å finne de gode innleggene.
Debattene har gjort oss til en mye bedre nettavis.
Alle journalistene i
nettredaksjonen følger med i debattene på sine saker. Vi
tar kommentarene og innspillene alvorlig. Daglig fører
innspillene fra våre lesere til korrigeringer og presiseringer.
Flere av oppfølgerne vi har hatt, for eksempel den
nettjournalist Asle Hansen gravde opp om
flysikkerhet, kom som en
direkte konsekvens av debatter mellom leserne i diskusjonen etter saken.
Knyttes til
artiklerne
Debattsystemet ligger som et ganske alminnelig kommentarfelt nederst
på de fleste artikler. Ikke alle artikler har debatt. Men vi
forsøker å legge det på de fleste sakene.
Vi ser
på debatt, citizen journalism, nettsamfunn og blogging som sider
av samme sak. Det handler om å legge godt til rette for at dine
brukere får publisert sine meninger og sitt perspektiv.
Men i
motsetning til en alminnelig privat hjemmeside, er det den
redaksjonelle kontekst og nettavisens autoritet som tilfører
debatten tyngde og setter rammene for leserbidragene.
Sorterer efter
points
Vi ønsket å ha et debattsystem som viser de beste innlegg
først. Når diskusjonene får hundrevis,
kanskje tusenvis, av innlegg blir det umulig å lese debatten om
den er sortert kronologisk. Dette har eksistert lenge på nettet.
For ti år siden startet nettstedet Slashdot
med mer avanserte
modereringsteknikker enn de aller fleste nettaviser har i dag. Systemet
til Slashdot bruker svært avansert teknologi, spillteori og
crowdsourcing for å bestemme hvilke debattinnlegg som skal vises
og ikke. Kildekoden til det systemet finnes selvsagt gratis
tilgjengelig.
Poengsystemet er hovedelementet i Dagbladet.nos debattsystem. De
millioner av poeng brukerne våre gir innleggene som blir postet,
påvirker sorteringen.
Også hva redaksjonen liker og
misliker, veies tungt i systemet.
Men brukerne kan påvirke
sorteringen selv. Dersom brukeren velger å logge seg inn, og
skrive enten med fullt navn eller med nick, premierer vi dette i
sorteringen. Brukere som velger å ikke logge seg inn, men å
skrive kun med epostverifisering, får ikke denne fordelen fra
starten.
I august lanserte vi også muligheten for å skrive innlegg
med bildebyline: ditt profilbilde og link til din profilside vises
når du poster. Dette tror vi øker ønsket om å
skrive reflektert og bidra i debatten. Dessuten knytter det vår
satsning på community sterkere opp mot journalistikken og
redaksjonen.
Geotagging
Denne tankegangen har allerede ledet frem til flere ulike produkter. En
av dem er geotagging. Da vi bygget en ny værtjeneste,
ønsket vi en detaljert database med steder over
hele verden med navn, land, stedstype og koordinater for plotting
på kart. Denne geografiske databasen, med 8,25 millioner steder,
koblet vi på vår tjeneste for deling av leserbilder
Blinkgalleriet. Der
gir vi brukerne våre mulighet for
å geotagge bilder, altså påføre presist
stedsnavn. Titusenvis av bilder på blink er geotagget. Et godt
knippe leservideoer også.
Da vi skulle lage et nettsted der brukerne kunne dele sine beste
reisetips, var det
naturlig å ta tak i geodatabasen
og de geotaggede bildene. Så koblet vi på kart fra google,
værmeldingen og debattsystemet på samtlige 8,25 millioner
stedsnavn. Resultatet var helt nye rammer og verktøy for
leserdeltakelse. Tjenesten genererer også stoff til to sider i
papiravisen hver uke, såkalt reverse publishing.
Vi vurderer å selge denne tjenesten videre til andre medier i
Europa.
Anonymitet er OK
Vi har kjempet for at leserne skal ha lov til å skrive
hos oss under anonymitet. Det er vanskelig, fordi anonymitet kan
misbrukes av folk som bare ønsker å ødelegge i
debattene. Et knippe argumenter taler for at folk fortsatt skal kunne
være anonyme:
- Du vil ikke at innleggene du poster skal være synlig i all
fremtid når folk googler deg (akkurat nå er dagbladet.no
debattene usynlige for google, men vi vet jo ikke om det endrer seg i
fremtiden)
- Du har en jobb som ikke tillater deg å delta i offentlige
debatter (visste du at barnehageansatte ikke kan diskutere
barnehagepolitikken i Oslo offentlig?)
- Du er en varsler (whistleblower)
- Du lever i et miljø der dine standpunkter er uakseptable
og
kan ikke stå frem (eks faren min tvangsgiftet meg, eller jeg
planlegger å bryte ut av jehovas vitner)
- Du er ikke helt sikker på om du kommer til å ha dette
standpunktet i all fremtid, og nettdiskusjonene kan man ikke redigere
etterpå
- Du gir fra deg mye informasjon på nettet om deg selv og er
redd
det kan misbrukes (et reelt argument, selv om det er usannsynlig og
urealistisk)
- Dine meninger er politisk ukorrekte og du tør ikke
stå
frem
- På nettet er nicket mitt mer kjent enn mitt virkelige navn
(eksempelvis lonelygirl)
Det finnes også gode argumenter mot anonymitet. Noen mener du
sannsynligvis skriver bedre dersom du må stå frem med fullt
navn. Men vår erfaring er at de fleste leserne ikke ville
akseptere dette premisset, og heller la være å bidra.
Dersom leseren ønsker å være anonym, krever vi
likevel at den identifiserer seg for redaksjonen. De som ikke
ønsker å registrere seg, kan benytte en løsning for
epost-verifisering. Det er et tilbud til de som ikke vil eller orker
å registrere seg for å være med i debattene. Brukeren
taster inn sin epostadresse sammen med innlegget. Deretter får
brukeren en epost med en lenke. Først når brukeren trykker
på denne lenken blir innlegget publisert på våre
nettsider.
Vi har hatt mange gode politiske
debatter som leserne skaper selv. Noen
ganger må vi selv inn i debattene for å styre dem. Det
gjør vi ved å trekke opp saklige innlegg eller å
fjerne eller skjule dårlige innlegg og avsporinger. Og ofte
går reporterne våre selv inn i debatten og svarer i
diskusjonene. Det har skapt helt nye digitale samtaleformer, som er
ulikt
det meste annet på nettet.
Får den
debat vi fortjener
Vi har vært plaget med en del misbruk. Spesielt i
lunsjen og sent på kvelden har mengden usaklige og ulovlige
innlegg vært stor. Debattene på Sport.no og kjendis.no
fungerer antagelig aller dårligst. På betente politiske
tema, som for eksempel innvandring, kan det også være
vanskelig å få debatten til å holde seg innenfor
akseptable rammer.
Som kollega Mina Hauge Nærland har skrevet
om tidligere, blir
også debattene bedre om journalistikken i utgangspunktet er
bedre.
Vi får den debatten vi fortjener, for å si det
på en annen måte.
Evner våre journalister å
fremstille en sak nøytralt og fra begge sider, er sjansene
større for at leserne bruker debatten konstruktivt.
Det er bra
fordi leserne dermed direkte belønner oss når vi
gjør en bedre jobb. Debattene gjør oss flinkere. Den
gjør oss også mer
transparente. Våre lesere er raske til å påpeke feil
og svakheter og kritiserer oss hardt dersom vi kommer med en gal
faktaopplysning
eller en overdrevet melding. For oss som jobber i tabloidavis er det
gull verdt.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|