 |
|
|
|
|
Journalist i Norge eller Noreg?
|
Landets sprogstrid begrænser den sproglige ytringsfrihed
Af journalist Bente Kalsnes, bente.kalsnes@gmail.com,
der med adskillige års erfaring fra norske aviser nu arbejder i
Bruxelles som frilancejournalist for Morgenbladet, Mandag Morgen og
Dagbladet. Hun skriver primært om politik og teknologi og blogger
om digital kultur på sin
blog.
Tænk hvis vi danske journalister kunne (eller skulle) vælge
mellem at arbejde på jysk, bornholmsk eller rigsdansk i vores
massemedier? I Norge er en lignende situation ikke så
utænkelig.
Her har en del af vores kolleger valget mellem at kommunikere på
- nynorsk, tidligere kaldt landsmål, eller
- bokmål, tidligere kaldt bogsprog fordi det lå
så tæt på dansk skriftsprog.
Denne sproglige rigdom i Norge giver særlige vilkår for
sprogmennesker som journalister. Men den kan også være en
spændetrøje, når journalister tvinges til at
vælge det sprog, der falder dem mindst naturligt. Og det sker i
medierne,
selv om nynorsk og bokmål er sidestillet i al officiel
kommunikation. eJour har bedt
vores norske kollega Bente Kalsnes fortælle om 'sprogstridens'
betydning for landets journalister.
Bente Kalsnes har skrevet artiklen på bokmål, med et
enkelt afsnit på nynorsk for at illustrere forskellen.
Redaktionen har valgt ikke at gå ind med redigerende
korrektioner. For ærlig talt, den er nem at læse
både for jyder, bornholmere og folk i omliggende provinser.
To sprog, to
dialekter
Norge har to offisielle språk, norsk og samisk, men når man
snakker om språkstrid i Norge, så dreier det seg
altså om konflikten mellom de to offisielle målformene,
bokmål og nynorsk.
Forskjellen mellom de to målformene kan sammenlignes med
dialektforskjeller (eksempelvis heter det Norge på bokmål
og Noreg på nynorsk). Det er ikke to vidt forskjellige
språk det er snakk om og de fleste nordmenn kan forstå
hverandre på tvers av målformene.
Det har likevel ikke forhindret nordmenn fra å krangle så
fillene fyker i årevis om de ulike målformenes fortrinn og
vederstyggeligheter.
For mange journalister er det et enkelt valg, bokmål er den
eneste målformen de behersker og liker.
Mellom 85 og 90 prosent av befolkningen bruker bokmål, mens
nynorskbrukerne utgjør mellom 10 og 15 prosent.
Og redaktørene gjør også valget 'enklere' for flere
av oss siden nynorsk ikke blir tillatt i 150 av Norges totalt 230
aviser.
Omtrent 80 aviser kommer ut bare på nynorsk eller på begge
målformene, forteller Gro Morken Endresen, daglig leder i Norges
Mållag, til eJour. Noregs
Mållag er
interesseorganisasjonen for nynorskbrukere.
I følge Nynorsk
faktabok 2005
har nynorskredigerte aviser økt sin andel av det totale norske
avisopplaget, fra 11,2 prosent i 1997 til 11,8 prosent i 2004.
Tvunget til
bokmaal
Jeg er en dem som har kunnet velge. Jeg hadde nynorsk som
hovedmål på skolen til jeg begynte på gymnaset. Da
byttet jeg til bokmål. Siden den gang har jeg vekslet mellom
å skrive bokmål og nynorsk i avisspaltene.
Jeg liker også å skrive på bokmål, selv om
nynorsk er mest likt
Vestlandsdialekten min. For meg er bokmål rett og slett enklere
å skrive, men nynorsk utmerker seg ved å ha flere poetiske
ord.
Jeg har skrevet nynorsk i lokalavisa Sulaposten, studentavisa Studvest, regionsavisa Bergens Tidende og nynorskavisa Dag og Tid. Og jeg har
skrevet bokmål i næringslivsavisa Dagens
Næringsliv, kulturavisa Morgenbladet
og tabloidavisa Dagbladet.
I de største Oslo-avisene:
blir det bare skrevet på bokmål (med noen
svært få unntak, som for eksempel nynorskforfatteren Frode
Grytten).
Dette er noen av avisene hvor det blir skrevet nynorsk (og
bokmål):
Noregs Mållag
hadde i 2005
en kampanje for få nynorsk inn i riksavisene, og særlig det
to største tabloidavisen Dagbladet og VG.
"Hensikten var å gi journalistene muligheten til å velge
mellom bokmål og nynorsk, samt at leserne skulle få
muligheten til å lese mer nynorsk, siden avisene har lesere fra
hele landet," sier Gro Morken Endresen til eJour.
36 000 personer skrev under på at de støttet aksjonen,
uten at det førte til endringer i avisenes språkpolitikk.
Tre år senere er det fremdeles bokmål man leser og må
skrive som journalist i disse avisene.
Sprogkrav
til job
En av dem som har vært utsatt for den stivbente
språkpolitikken mange norske aviser driver, er nynorskforfatteren
Olaug Nilssen, som også skriver blogg.
I 2005 ble hun tilbudet å anmelde bøker i Dagbladet, vel
og merke dersom hun skrev på bokmål, siden Dagbladet er en
bokmålavis. Nilssen nektet fordi "det ville kjennast som eit
knefall å skrive på bokmål, det er på nynorsk
eg uttrykkjer meg," sa Nilssen til Bergens Tidende.
Nilssen ønsker at journalister selv skal få velge hvilken
målform de ønsker å skrive på. Det var ikke
Dagbladet enig i, og ergo ble det ikke jobb på Nilssen.
Samme året foreslo
Språkrådet at det skulle
innføres språklig ytringsfrihet i norske aviser.
De avisene som nekter journalistene å skrive nynorsk, burde ikke
lenger få momsfritak eller pressestøtte, foreslo Sylfest
Lomheim, direktøren i Språkrådet.
Vel, siden den tid har ikke mye skjedd. En stakkar trøst er at
engasjerte nynorskjournalister kan involvere seg i Mediemållaget.
Tosproget
nethjælp
Selv om språkminoriteten nynorsk sliter med å prege
overskriftene i Osloavisene, så gjør nynorsk seg bemerket
på andre områder, blant annet innen ny teknologi.
Visste du for eksempel at den norske nettleseren Opera finnes både på
bokmål og
nynorsk?
Eller at nettleksikonet Wikipedia finnes både på
bokmål
(154.000 artikler) og nynorsk
(30.000 artikler)?
For journalister som absolutt ikke behersker nynorsk, men likevel
må skrive på nynorsk, så kan man få hjelp av
dataprogrammet Nyno. Men som
Endresen i Noregs Mållag sier, så er det lite
trolig at journalister ville bruke et slikt program, rett og slett
fordi man bør beherske nynorsk for å skrive god nynorsk,
ikke bare maskinoversette.
Det er likevel datahjelp å få, dersom man har forlest seg
på bokmål og kommer ikke på de rette nynorskordene.
På nettsiden for Norsk språkråd, som er statens
fagorgan i språkspørsmål, finner vi en lang og
nyttig liste
over ord som skrives
forskjellig på bokmål og nynorsk. For eksempel kan jeg ikke
skrive 'anbefale' på nynorsk, det heter 'tilrå'.
Eksempel
på nynorsk
For å gi dere et bedre inntrykk av tonen i nynorsk (som mange
mener er et mer levende skriftspråk enn bokmål), skal jeg
skrive et avsnitt på nynorsk:
Språkrådet gjer
sjølvsagt
mykje meir enn berre å publisere nyttige ordlister.
Språkrådet er ein del av språkpolitikken til norske
styresmakter, og har til oppgåve å styrke det norske
språket generelt og nynorsk spesielt. Her kan ein lese meir om
utviklinga i det norske språket.
Eg brukar Språkrådets ordbøker
på Internett flittig, og
sidan eg skriv mykje om teknologi, har eg også hatt god bruk for
deira liste
over engelsk dataterminologi omsett til norsk.
Her er nok ei liste over
engelske uttrykk med norske oversetjingar.
Sprogstrid i
udenrigsstoffet
Når jeg skriver dette, er jeg fysisk langt unna norsk
språkdebatt og krangelen om nynorskprosent -- i Brussel. Og
sammenlignet med den belgiske språkdebatten, fortoner
bokmål vs. nynorsk-debatten seg som uskyldig småprat. Her
nede på kontinentet er den belgiske språkdebatten
i ferd med å
slite landet i to deler. Det er en annen og mye lengre debatt.
Men kampen for å få nynorsk inn i spaltene er også
noe som angår utenriksjournalister.
Eystein Røssum er
Brussel-korrespondent for Bergens Tidende
og primært
nynorskbruker. Men fordi Bergens Tidende samarbeider om
stoffutveksling
med de to andre store regionsavisene i Norge, Stavanger Aftenblad og Adresseavisa, så har
det blitt problematisk å sende hjem artikler om EU på
nynorsk fordi en av avisen bare vil ha bokmål, forteller han til
Journalisten. Det
til tross for at arbeidsgiveren hans, Bergens Tidende, er en
såkalt målblandet avis, hvor journalistene kan skrive enten
på bokmål eller nynorsk.
Humor i sproget
Selv om den norske målkampen føles fjern når man bor
i Brussel, så er den strengt tatt bare noen tasteklikk unna. De
siste ukene har denne humorvideoen
fra NRK om de lave medlemstallene i Noregs Mållag
skapt blest om nynorskmiljøet.
Når Norges mest
populære komikere Bård Tufte Johansen, Harald Eia og Atle
Antonsen tuller med nynorsk, våkner de språkglade. På
to dager meldte 40 personer seg inn i Noregs Mållag.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|