 |
|
|
|
Stærk vækst for de norske netaviser, nedgang for
papiraviser, især tabloider
Af Bente Kalsnes, bente.kalsnes@gmail.com,
medlem af eJours redaktionsgruppe
Her i Danmark skeler medier med et misundeligt øje til Norge,
hvor kollegerne de seneste år har vist vejen: netavisernes
popularitet drøner bare opad. Men som herhjemme har de norske
papiraviser svært ved at følge med, ja kurverne begynder
at gå den forkerte vej. Vi har bedt eJours ny redaktionsmedlem,
den norske journalist Bente Kalsnes give et aktuelt signalement af
situationen i Norge.
Den store tendensen i det norske mediemarkedet er at norske papiraviser
fortsetter å tape, mens nettavisene fortsetter å
øke. Denne tendensen har pågått siden 2002.
Totalt falt opplaget med én prosent fra 2006 til 2007 for
medlemsavisene
i Mediebedriftenes
landsforening (MBL er mediebedriftenes bransje- og
utgiverorganisasjon og omfatter 168 avisbedrifter), og de store
løssalgsavisene står for tre firedeler av tapet.
Abonnementsavisene holder seg relativt stabile. Opplagsvinnerne er
region- og lokalavisene, samt nisjeaviser som Morgenbladet
og Dagens Næringsliv.
Net-vækst
på 16 pct
Parallelt med at papiravisene har trøbbel, vil ikke den norske
nettveksten gi seg. Bare i 2007 økte de norske nettavisene
samlet sett med 16 prosent, og landets største nettsted (og
nettavis), Schibstedeide VG.no, fikk i
fjor 201.000 nye lesere, og har totalt 1,3 millioner unike
besøkende daglig, i følge MBL.
VG.no har 2,9 millioner unike besøkende pr. uke, det er nesten
en dobling fra 2005, da tallet var 1,5 millioner (februar).
Meningsmålingsinstituttet TNS-Gallup måler norsk mediebruk,
og man kan ukentlig følge lesertallene her.
Samtidig går papiravisen VG tilbake og har 5.939 færre
lesere i 2007 (totalt 309.610) enn i 2006. Enda verre står det
til hos løssalgkonkurrenten Dagbladet (totalt 135.611), som
mistet 10.901 lesere fra 2006 til 2007, mens Aftenposten (morgenutgave
totalt 250.179) øker opplaget med 1.676 eksemplarer.
Økonomiavisen Dagens Næringsliv (totalt 81.391)
øker opplaget med hele 4.807, i likhet med Morgenbladet
(18.735), som går opp 3.015. Se hele listen her.
På fem år har altså VG krympet med 78.000
eksemplarer, en nedgang på 19,9 prosent. Dagbladet må
tåle et fall på 28,7 prosent, fra 191.000 til 136.000.
Mediefagbladet Kampanje har en
klar kommentar
til utviklingen: "Dette viser at Dagbladet har tapt mer enn VG, og
avisens markedsandeler i det norske løssalgsavismarkedet blir
stadig mindre."
I nettavisenes spede begynnelse på midten og slutten av
1990-tallet var det flere som snakket om kannibalisme i
mediebransjen, det vil si at mange påpekte at nettavisene 'spiste
opp' papiravisene, i den forstand at leserne lot være å
kjøpe papiravisene og heller leste dem gratis på nettet.
Siden ingen norske nettaviser har lykkes med betalingstjenester
på nett (selv om flere
har prøvd), har norske lesere boltret seg i gratis nyheter
siden de første nettavisene kom i 1996.
2006:
flere på net end papir
Dagbladet.no skapte flere overskrifter enn vanlig da nettavisen
våren 2006 hadde flere
lesere av nettavisen enn papiravisen. Dagbladets nettutgave hadde i
gjennomsnitt på 791.000 lesere i første kvartal i 2006,
mens papiravisa hadde et snitt på 780.000 lesere i 2005.
Den gangen spekulerte norske aviser om Dagbladet var den første
nettavisen i verden som passerte sin egen papiravis.
Det interessante er at denne tendensen fortsetter. Morten
Øverbye, nettredaktør i Dagbladet.no, forteller at TNS
Gallups rapportering fra 08/1 2007 Forbruker og media viser at
Dagbladet.no har 879 000 daglige lesere, mens papirutgaven har 657 000
daglige lesere.
"Ukentlig når Dagbladet.no mer enn 1,8 millioner mennesker. Vi
stjeler ikke lesere fra papirutgaven. Dobbeltdekningen mellom papir og
nett er relativt liten. Om noe hindrer vi andre i å stjele
Dagbladets lesere," sier Øverbye til eJour.
"Det norske nettavismarkedet er et av de modneste i verden, og et av de
første markedene der flere nettaviser har tjent gode penger,"
sier Helge Øgrim, redaktør for Journalisten, og tidligere
redaksjonsjef for Dagbladet.no.
"Noe av det spesielle med det norske nettmarkedet er at så mye av
aktiviteten er rettet mot nettaviser, som er ulikt fra blant annet
Danmark, Storbritannia og USA," sier Øgrim.
Store norske nettaviser har utmerket seg med stor eksperimenteringvilje
når det gjelder brukerinvolvering, og har vært tidlige ute
med blogger, kommentarer på artikler og aktive nettsamfunn.
Nettavisen
viste vej
Helge Øgrim mener at mye av grunnen til at det norske
nettavismarkedet har vokst seg så stort og modent kan skyldes Nettavisen.no. Den ble startet av
tre gründere 1. november 1996, Stig Eide Sivertsen, Odd Harald
Hauge og Knut Ivar Skeid -- uten en papiravis i
ryggen. Det tvang de andre avisene til å hive seg rundt og
gjøre seg tidlig tilgjengelige på nett.
Også Torry Pedersen, ansvarlig redaktør for VG Nett, mener
Nettavisen hadde en avgjørende rolle for hvordan det norske
nettavismarkedet utviklet seg.
"Nettavisen tvang etablerte aktører til å satse på
nett i Norge," sier Torry Pedersen til eJour og påpeker en annen
tendens i Danmark: "I Danmark begynte man
tidlig med gratisaviser."
Separate
organisationer
Både Dagbladet.no og VG.no er organisert som to separate
organisasjoner fra sine papiraviser, selv om nett- og
papir-journalistene i VG nå skal flyttes sammen.
"Separate organisasjoner er desidert best, det gir fokus og fart til
nettredaksjonen," sier Torry Pedersen, ansvarlig redaktør for VG
Nett.
Norske mediehus har valgt vidt forskjellige løsninger for
å håndtere samspillet mellom papir, nett og radio/TV, viser
en BI-studie
fra november i fjor. To norske forskere, professor Guri Hjeltnes og
førstamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI
gjennomført i fjor høst den største
norske studien av redaksjonell organisering i mediehusene.
Ros til
danske medier
Mye har vært sagt om forskjellen mellom det norske og det danske
nettavismarkedet, men et velkjent syn fra norsk side er at danske
nettaviser ikke har utnyttet nettets potensialer.
Men det er mulig dette synet er i ferd med å endres.
Doktorgradstipendiat Arne
Krumsvik ved Høyskolen i Oslo mener norske nettaviser har en
del å lære av dansk forretningsdrift. Han har
undersøkt forskjellen mellom det norske og det danske
nettavismarkedet, med særlig fokus på økonomi.
Han mener at danske aviser driver aktiv forretningsutvikling på
nettet, mens norske nettaviser forsvarer posisjonen til papiravisene.
Det gjør de norske satsingene til mindre vellykkede. Les hele
rapporten her.
Helge Øgrim sier at danskene kom sent i gang på nettet,
men nå skjer det spennende ting i Danmark.
"Innovasjonslysten er stor i Danmark. De kom sent til bords, og har
friske vaner. Vi har blitt litt satt," sier Øgrim, og viser
spesielt til satsningen på det åpne
publiseringsverktøyet Drupal
i danske medier som Information,
MediaWatch og Journalisten.
Morten Øverbye i Dagbladet.no er også mer positiv til den
danske nettutviklingen:
"I Danmark har avisene holdt igjen, og lenge kunne jeg lese de samme
Ritzau-artiklene på alle de store danske nettstedene. Det ga
muligheter for utfordrere som avisen.dk. Den danske nettsatsingen har
tatt seg opp det siste året, og med egne redaksjoner med fokus
på nett vil utviklingen trolig skyte fart også der. Selv
følger jeg spendt med på hvordan Politiken.dk vil bidra
til å utvikle fotojournalistikken på nettet," sier
Øverbye.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|