 |
|
|
|
|
Læser, journalistens bedste ven
|
Nem at sætte op, så man effektivt er opdateret uden meget
besvær
Af Bente Kalsnes, bente.kalsnes@gmail.com,
medlem af eJours redaktionsgruppe
'Information overload' er noe av det første journalister blir
konfrontert med etter ferien. Hvor skal jeg begynne å
oppdatere meg etter mange uker offline, borte fra blogger, nyheter og
Twitter?
For meg var valget helt klart: Google
Reader, RSS-leseren min. Den geniale med en RSS-leser er at den
henter hjem stoffet jeg ønsker å følge med
på, i stedet for at jeg må gå ut og lete etter det.
At min Google Reader var fylt til randen med mer enn 1.000 uleste
tekster etter sommeren, er en annen sak (jeg har en enkel
løsning, mer om det senere).
Jeg bruker Google Reader for å følge med på det jeg
er interessert i og for å spare tid.
RSS-leseren min blir kontinuerlig oppdatert ettersom nytt stoff blir
publisert på nettsidene jeg følger med på.
Nyhetskilden kan være en blogg, en nettavis, en podcast, et
departement eller et søkeord, bare for å nevne noen. For
få år siden kunne man ikke bruke RSS-leseren på samme
måte, fordi få nettsteder tilbød RSS-feeder.
Nå har det blitt nettstandard. RSS står for Really Simple
Syndication og er symbolisert med den karakteristiske oransje
firkanten.
Google Reader er en forholdsvis ny RSS-leser som ble lansert i betaversjon i 2005,
og i 2007 fremstod leseren i 'ferdig' utgave. På kort tid har
Googles leser blitt en av de mest populære, ikke ulikt mange av
tjenestene Google leverer.
Noe av grunnen til det er at Google Reader
faktisk er enkel og logisk å bruke. Og ikke uventet har den
sosial aspekter ved seg. Man kan nemlig dele stoffet man leser med
andre, og nylig lanserte Google en ny
tjeneste der man kan følge med på hva de amerikanske
presidentkandidatene og andre pundit’er leser i deres Google Reader.
Andre RSS-lesere er for eksempel Bloglines
og Newsgator.
Hvorfor Reader?
Hva er det som gjør at Google Reader er verdt å ta i bruk?
Det er mange grunner og denne Reader-videoen
gir deg de små detaljene (se også FAQ),
jeg skal konsentrere meg om de store trekkene.
Enkel
1. Google Reader er enkel å sette opp, gratis og webbasert.
Dersom du har en Google-konto, er det enkelt å logge inn med
brukernavn og passord på www.google.com/reader.
Gå så til nettsidene du ønsker å abonnere
på (eller overfør dine eksisterende RSS-feeder fra en
annen RSS-leser (via Settings og Import), og finn RSS-feeden (eller
Atom-feeden, som er et litt annet format). Vips, så er du i gang.
Systematiser
2.Systematiser og effektiviser lesingen din.
For å gjøre det enkelt å finne
nyhetsstrømmene dine, kan du sortere dem i ulike foldere, eks.
politikk, energi, Anders Fogh Rasmussen, Lego, etc. Men ikke alle
RSS-feedene er like viktige, skill derfor mellom dem du bør
følge med på daglig og dem du ikke trenger å sjekke
så ofte.
Produktivitetsbloggeren Hack
Your Day foreslår å dele RSS-feedene inn i tre
forskjellige kategorier:
Uansett hva man kaller dem, så bør man skille ut de
nyhetsfeedene som er absolutt viktigst i en egen folder, og
følge hyppigere med på dem enn andre. Man kan også
prioritere viktighet ved måten man plasserer folderne på.
Folderne står alfabetisk ved default, men man kan selv flytte
på den ved å dra dem opp og ned folderlisten. Flytt de
viktigste folderne øverst.
Selvfølgelig kan man også bruke Google Reader på mobiltelefon (for iPhone-brukere).
Læsevaner
3. Kjenn dine lesevaner.
For å hjelpe oss med å forstå våre egne
leservaner, har Google Reader et nyttig verktøy som heter
Trends. Ved å klikke på den, får jeg en oversikt over
mine leservaner: hvor mange prosent jeg har lest av feed’ene mine og
når på dagen eller uken jeg leser. Jeg bruker Google Reader
flittigst på tirsdager (av en eller annen grunn), særlig i
1-tiden på dagen og rundt midnatt...(Kanskje på tide
å gjøre noe med mine egne leservaner?).
Leservaner kan forandre seg over tid, og særlig hvilke kilder man
bruker vil endres basert på hva slags saker man jobber med.
Oppdater derfor abonnentene i RSS-leseren, fjern dem du sjelden eller
aldri leser, og tilfør nye du ønsker å følge
med på.
Google Reader har et annet nyttig verktøy som gjør det
enkelt å abonnere på nye nyhetsstrømmer. Under
Settings, gå til Goodies, og nederst på siden finner du
"Subscribe as you surf". Dra lenken opp på bokmerkelinjen din.
Neste gang når du kommer over en nettside du vil følge med
på, så kan du bare klikke på "subscribe bookmark"
(eller RSS som jeg kaller den), og du blir automatisk ledet til
abonnementside. Du slipper da å lete etter RSS-symbolet på
nettsiden, som ofte kan være dårlig plassert.
Men -- ved noen få anledninger har ikke Google Reader klart
å finne RSS-feeden på denne måten. Da har jeg selv
måttet finne RSS-feeden på nettsiden.
Søgeord
4. Bruke Google Reader til å følge med på
søkeord.
Dersom man følger med på spesifikke selskaper,
organisasjoner, personer, temaer, altså det journalister er
betalt for å gjøre, så er også Google Reader
nyttig. Man kan nemlig abonnere på søkeord, og få
dem inn i RSS-leseren sin. Det er mulig å gjøre
eksempelvis på bloggsøkemotoren Technorati, Googles bloggsøkemotor og den
norske søkemotoren Sesam
(eid av Schibsted). Men merkelig nok er det ikke mulig å finne
RSS-feed for søk på www.google.com, en stor svakhet etter
min mening.
Videndeling
5. Del nyhetsstrømmen din med andre og merk de beste artiklene.
Dette er en funksjon jeg ikke har benyttet meg av fordi jeg deler
tekster på andre måter (via delicius, Twitter og bloggen min, men Google
Reader lar deg dele foldere eller enkeltartikler med venner (med eller
uten egne notiser). Google lager så en egen webside med tekstene
jeg ønsker å dele, nesten som en blogg (men uten
kommentarer).
En funksjon jeg derimot benytter meg av, er stjernemerkingen. I Google
Reader kan jeg merke tekster jeg liker spesielt godt eller vil komme
tilbake til senere med en stjerne på venstre side av tittelen.
Disse artiklene kan jeg dele med venner (som må ha Google-konto).
Start blankt
6. Begynn med blanke ark.
Det kan være ganske deprimerende å åpne Google
Reader, og oppdage at du har mer enn 1.000 uleste saker.
Dersom du
ønsker å starte høsten med blanke ark (og en tom
RSS-leser), har heldigvis har Google en rask og smertefri
løsning for det også. Ved å åpne en av mine
nyhetsabonnement, kan jeg øverst på siden klikke "Mark all
as read". Puh!
Små-irritationer
Når alt det er sagt, så er selvsagt ikke Google Reader helt
perfekt.
Det er småting ved den som irriterer meg, som for eksempel at jeg
ikke kan se hvor mange kommentarer det er i en bloggpost jeg leser via
Google Reader. Bare ved noen få anledninger har jeg i Google
Reader fått opplyst hvor mange kommentarer en bloggpost har, men
i majoriteten av bloggene jeg følger, kommer ikke dette frem i
leseren. Det er en ulempe, siden bloggkommentarene ofte er minst like
interessante som selve bloggposten.
En annen ting er at jeg synes det
er tungvint å forandre på folderne, men slikt er
småplukk.
Hadde jeg vært en ordentlig konspirasjonsteoretiker, hadde jeg
lagt til at Google ennå ikke har utnyttet annonsepotensialet som
ligger i Google Reader, og det er bare et tidsspørsmål
før vi får annonser i RSS-leseren vår. I så
måte må jo Google Reader være et drømmeobjekt
for å pushe annonser på folk, siden vi leser det vi er mest
opptatt at, og trolig er mottakelige for annonser som har med de
temaene å gjøre. Men det er som sagt bare en
konspirasjonsteori.
Tal på
RSS-abonnenter
Tall for hvor mange som abonnerer på RSS-feed fra ulike
skandinaviske aviser (Merk: Tallene er hentet fra Google Reader (se
"show details" til høyre i Google Reader). De fleste aviser har
flere RSS-feeder. Vi har brukt tall for hovedfeeden.
- B.T. 34.002 abonnenter, 250,8
oppdateringer pr uke
- Børsen 1.797
abonnenter, 394,6
oppdateringer pr uke
- Ekstra Bladet 368
abonnenter, 750,6
oppdateringer pr uke
- Jyllands-Posten 477 abonnenter,
377,1 oppdateringer
pr uke
- Politiken 39.248
abonnenter, 530,8
oppdateringer pr uke
- Aftenposten 83
abonnenter, 396,9
oppdateringer pr uke
- Dagbladet 2.455 abonnenter, 589,9
oppdateringer pr
uke
- Dagens Næringsliv 1.643
abonnenter, 406,9
oppdateringer pr uke
- VG 60.492 abonnenter, 589,9
oppdateringer pr uke
- Dagens Industri 128.076
abonnenter, 358,2
oppdateringer pr uke
- Dagens Nyheter 16.159 abonnenter,
238,0 oppdateringer
pr uke
- Expressen 20.264
abonnenter, 486,0
oppdateringer pr uke
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|