 |
|
|
|
|
Netavis uden journalister
|
Søgemaskine afgør dagens tophistorie i Politikkavisen
Af Bente Kalsnes, bente.kalsnes@gmail.com,
medlem af eJours redaktionsgruppe
Norges ny netavis Politikkavisen
ligner ved første blik en ordinær netavis. Men der er
ingen journalister og ingen redigering. Avisen er lavet af en
norskudviklet søgemaskine, der placerer stoffet på
siderne. Det overvejes at gentage konceptet i Danmark og Sverige.
eJours Bente Kalsnes har set nærmere på den ny netavis.
Ingen journalister jobber i Politikkavisen, sakene er skrevet av
informasjonsarbeidere i norske politiske parti, organisasjoner og
politiske institusjoner.
Altså "nyheter rett fra kildene", som Politikkavisen selv
reklamerer for. Eller stoff fritt for kritisk journalistikk, om man
vil. Den eneste som er håndplukket er kildene, som totalt teller
10.000.
I skrivende stund er hovedsaken "Saker til behandling i
bystyremøtet 24. september", altså sakslisten for Oslo
kommune.
Hva er hensikten med denne 'avisen'?
"Vi er i hovedsak et teknologiselskap, og med Politikkavisen
ønsker vi å vise hva som er mulig å få til med
søkemotoren vår. At det ble Politikkavisen var litt
tilfeldig, vi kunne like gjerne være Landbruksavisen. Vår
målgruppe er journalister og politisk orienterte mennesker," sier
Tommy Reinås, daglig leder i søkemotorselskapet Viddinews, som har utviklet
Politikkavisen.
Håndplukkede
kilder
Med den egenutviklede søkemotoren kan Reinås og hans
kollegaer overvåke så mange nyhetskilder de ønsker.
Alle kilder eller nettsider blir utstyrt med automatiske 'tagger', og
når informasjonsstrukturen på en nettside endrer seg,
oppdateres også Politikkavisen.
I disse dager vurderer Viddinews muligheten for å lage et
lignende nettkonsept i Danmark og i Sverige.
Søkemotoren indekserer innholdet fra de 10.000
håndplukkede kildene, eksempelvis Oslo kommune, Universitet i
Bergen og Fylkesmannen i Oppland, som topper siden i skrivende stund.
Fordi Åndsverksloven
forhindrer nettsteder i å gjengi hele artikler fra andre aviser,
har Politikkavisen unngått dette ved å konsentrere seg om
pressemeldinger, kunngjøringer og YouTube-videoer fra det
offentlig Norge. I motsetning til nyhetsmotorer som Google og Yahoo,
dekker ikke Politikkavisen den private sfæren.
5.000 brugere
ugentligt
Og publikum er ikke helt uinteressert. Så lang har nettstedet
5.000 unike brukere i uken, ifølge Reinås, og ennå
har ikke en krone blitt brukt på markedsføring.
"Dette er en nettavis som er 90 prosent automatisert. Ingen saker er
veid og vurdert, men jeg håndplukker kildene, og vi forholder oss
til norsk lov. Det vil si at barnepornografi eller rasistiske eller
nazistiske ytringer ikke skal være en del av innholdet," sier
Reinås.
Da det norske fagbladet Journalisten
intervjuet Reinås, påpekte journalisten av det politiske
partiet Rødt ikke var med i nyhetsfeeden. Men generelt skal alle
partier og
lister som stiller til stortings-, fylkes- og kommunevalg være
med, forklarer Reinås.
Motstand fra Medie-Norge
Viddinews har hatt teknologien siden 2005, og det var ikke deres tanke
å starte en egen nettavisen. Hensikten var heller å
være "råvareleverandør for norske mediebedrifter" og
selge teknologien.
Men etter å ha blitt møtt av kalde skuldre i norske
mediebedrifter, la Viddinews om på planene.
"Jeg var lei av å bli møtt av norske redaktører som
ønsket å gjøre ting på samme måte som
de har gjort i alle år. Nyhetsredaktører og journalister
kan benytte denne teknologien som et redskap, og man bør ikke se
på teknologien som en trussel. Om man ser på slik teknologi
som en trussel, og ikke tar den i bruk selv, så kan
aktører som for eksempel Google, og Viddinews bli
konkurrenter, i stedet for å være en
teknologileverandør," sier Reinås.
Og selv tre år etter at teknologien først ble utviklet,
kjenner ikke Reinås til andre som har et lignende konsept i
Skandinavia, derfor ønsker de å lansere Politikkavisen
også i Danmark og i Sverige. Men de kan få konkurranse.
"Dersom Google har lyst til å utvikle samme teknologi, kan de
trolig gjøre det på seks måneder," sier
Reinås.
Bemærk:
Vi prøver at linke præcist. Men konsekvensen kan af og til
være, at brugerne møder et dødt link, fordi stoffet
siden er blevet flyttet til en ny plads på netstedet. Så
må I prøve at lede lidt på stedet.
|
|
|
|
|
|